Ønsker du pristilbud på foretaksregistrering kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.

Lurer du på hva foretaksregistrering koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen på foretaksregistrering, inkludert hva denne registreringen innebærer, hvem og hvilke som har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, om du kan gjøre det selv, og mye mer. Les vår guide, så unngår du å betale for mye!

Hva innebærer foretaksregistrering?

Foretaksregisteret er et register med oversikt over alle norske og utenlandske foretak i Norge. Registeret har eksistert siden 1988. Før den tid måtte alle foretak registrere seg i lokale handelsregistre over hele landet. Registeret reguleres av foretaksregisterloven og skal sørge for økonomisk oversikt, rettsvern, samt å være en pålitelig kilde for de som trenger opplysninger om aktører i næringslivet. I tillegg vil man fra foretaksregisteret kunne få opplysninger om ansvarsforholdene i norske bedrifter. Det skal for eksempel fremgå hvem som har tatt på seg ansvaret med å være styremedlem og hvem som er revisor. Oppstår det endringer, skal dette meldes fra om til Foretaksregisteret med en gang. På den måten skal Foretaksregisteret til enhver tid ha oppdaterte opplysninger om de ulike rollene i foretakene i Norge. I utgangspunktet er opplysningene i Foretaksregisteret offentlige, slik at enhver person kan få tilgang til viktige opplysninger om aktørene i næringslivet.

Næringsdrivende foretak i Norge plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. Når det gjelder enkeltpersonforetak, finnes det imidlertid noen unntak. Enkeltpersonforetak har kun plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret dersom vedkommende driver handel med innkjøpte varer eller har flere enn fem ansatte. Hvis du verken driver handel med innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte, har du ingen plikt til å registere deg i Foretaksregisteret, men du har likevel en rett til det hvis du selv ønsker. Registrering i registeret gir foretaket vern av eget navn, og man får i tillegg en firmaattest som kan brukes i dialog med myndigheter eller långivere. Vern av foretaksnavnet kan være nyttig for å forhindre at andre bruker samme navn uten din tillatelse.

Hvis du driver et enkeltpersonforetak og ikke har registreringsplikt i Foretaksregisteret, har du kanskje bare hørt om Enhetsregisteret. Disse to registrene henger sammen. Alle norske foretak må registrere seg i Enhetsregisteret. Dette vil gi bedriften et organisasjonsnummer. Videre må de fleste foretak registrere seg i Foretaksregisteret, med unntak av enkeltpersonforetakene nevnt ovenfor. Mens registrering i Enhetsregisteret gir bedriften et organisasjonsnummer, inneholder Foretaksregisteret mer detaljert informasjon om ansvarsforhold, vedtekter og økonomi. 

Hvis du driver et aksjeselskap, er du nødt til å være registrert i begge registrene, mens noen enkeltpersonforetak altså kun trenger å registrere seg i Enhetsregisteret.

Pris

Prisen for registrering i Foretaksregisteret avhenger av hva slags foretak du ønsker å registrere. I Norge er aksjeselskap og enkeltpersonforetak de mest populære organisasjonsformene. I dag koster det rundt 5.600 kroner å registrere et aksjeselskap i Foretaksregisteret, forutsatt at registreringen gjøres elektronisk. Hvis du heller ønsker å levere registreringen på papir, koster dette cirka 6.800 kroner. Ønsker du å registrere et enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, koster det rundt 2.300 kroner hvis det gjøres elektronisk og nærmere 2.900 kroner på papir. Registrering av enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret er gratis.

Det koster også penger å kunngjøre endringer i Foretaksregisteret. Uavhengig av om du driver et aksjeselskap eller et enkeltpersonforetak koster det i overkant av 1.400 kroner å endre navn på foretaket elektronisk og nærmere 2.900 kroner på papir. Å melde fra om endringer hos et aksjeselskap knyttet til fusjon, fisjon eller kapitalnedsettelse koster også i overkant av 1.400 kroner om det gjøres elektronisk og 2.900 kroner på papir. Sletting og oppløsning er i alle tilfeller gratis, både for aksjeselskap og enkeltpersonforetak, enten du ønsker å gjøre det elektronisk eller på papir.

Merk at dersom du ønsker å starte et aksjeselskap, må du stille med 30.000 kroner i aksjekapital. Det samme kravet gjelder ikke for enkeltpersonforetak. Dette er imidlertid ikke penger som går tapt. Du kan faktisk bruke av aksjekapitalen til å betale registreringsavgiften på cirka 5.600 kroner, og andre ting du måtte ha bruk for i oppstartsfasen. Kravet om 30.000 kroner i aksjekapital er dessuten mye lavere nå enn det var før 2012, da man måtte ha over 100.000 kroner i aksjekapital for å starte aksjeselskap. Registreringsavgiften kom den gang også på toppen av kravet om aksjekapitalen.

Noen velger å få hjelp fra advokat, revisor eller regnskapsfører i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret. Hvis du velger en slik løsning, må du regne med å betale ekstra for denne tjenesten. Ikke glem andre kostnader knyttet til oppstart når du setter opp et budsjett. Dersom du skal leie kontorer, utstyre varelager, kjøpe forsikring, ansette folk eller lignende bør du ha en plan for finansiering av dette, da en aksjekapital på 30.000 ikke varer lenge uten inntekter som tilføres bedriften.

Gjøre det selv

Du kan velge å registrere deg i Foretaksregisteret selv eller å få hjelp fra en advokat, regnskapsfører eller revisor. Dette vil imidlertid koste penger. Hvis du velger å gjøre jobben selv, kan du for eksempel søke opp guider på nett som veileder deg gjennom prosessen. Man begynner med å opprette et stiftelsesdokument som skal sendes inn til Altinn via samordnet registermelding. Stiftelsesdokumentet skal inneholde informasjon om styret som er valgt, navn på foretaket og om foretaket skal gjennomgå revisjon. Du kan slippe revisjon dersom du har driftsinntekter som ikke overstiger seks millioner kroner og hvis du ikke har mer enn 10 årsverk i bedriften. Når stiftelsesdokumentet er ferdig utfylt, sendes det inn til Altinn. Registreringsavgiften må betales inn, og hvis du skal registrere et aksjeselskap må du også betale inn aksjekapitalen på minimum 30.000 kroner. I slike tilfeller kan banken bekrefte innbetalingen, forutsatt at beløpet er lavere enn én million og du kun betaler i penger. I andre tilfeller må innbetalingen bekreftes av regnskapsfører, revisor eller en advokat. Dette koster gjerne også penger.

Hvis du skal registrere et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret, må du også fylle ut samordnet registermelding hos Altinn. Dersom du har en avtale med en revisor eller en regnskapsfører, må forholdet også bekreftes ved at revisoren eller regnskapsføreren signerer meldingen elektronisk. Når registermeldingen er ferdig utfylt, kan du signere den og sende inn. Du vil få beskjed om at foretaket er registrert i innboksen din hos Altinn så fort saken er ferdig behandlet. Det er Brønnøysundregistrene (ofte forkortet til brreg) som behandler saken din.

Du bør også tenke nøye gjennom valget av navn på foretaket ditt. Om du skal starte enkeltpersonforetak, må etternavnet ditt være en del av navnet på foretaket. Du kan imidlertid også velge et markedsføringsnavn. Navnet på virksomheten bør helst være beskrivende og si noe om hvem du er og hva du driver med. Samtidig er det viktig å velge et navn som ikke lett kan forveksles med noen andre. Hvis du velger et foretaksnavn som inneholder navnet på stedet der du driver virksomheten din (for eksempel Stavanger), bør du tenke på konsekvensene dette kan ha dersom du ønsker å utvide virksomheten din en gang i fremtiden.

Fordeler og ulemper

Når det gjelder registrering av aksjeselskap, har du ikke annet valg enn å registrere deg i Foretaksregisteret. For enkeltpersonforetak er det som nevnt frivillig, forutsatt at foretaket har færre enn fem ansatte og ikke driver handel med innkjøpte varer. Fordelen med å benytte seg av denne retten er at foretaksnavnet ditt blir beskyttet, og du får en firmaattest som kan gjøre det enklere å få lån eller som du kan bruke i kontakt med myndighetene. Ulempen er at registrering i Foretaksregisteret for enkeltpersonforetak koster rundt 2.300 kroner (om det gjøres elektronisk).

Hvis du enda ikke vet hvorvidt du ønsker å starte aksjeselskap eller enkeltpersonforetak, bør du se på de ulike fordelene og ulempene ved begge alternativer. En av de viktigste fordelene med å starte aksjeselskap er at selskapet blir en egen juridisk person, noe som medfører begrenset ansvar for deg personlig. Dette i motsetning til et enkeltpersonforetak, der du og foretaket er én og samme person, og du risikerer da å bli stilt personlig ansvarlig dersom foretaket går konkurs. Det er altså mindre risiko knyttet til det å starte aksjeselskap.

Med et enkeltpersonforetak har du også noe begrensede sosiale rettigheter. I et aksjeselskap kan du velge å ansette deg selv med alt det fører med seg av rettigheter for arbeidstakere. Dette inkluderer for eksempel pensjon, dagpenger og sykepenger. Driver du et enkeltpersonforetak, får du først sykepenger fra dag 17, og bare 80% dekning. Siden man ikke har rett på dagpenger ved arbeidsledighet dersom man driver et enkeltpersonforetak, velger mange å skaffe seg forsikring. En av de viktigste fordelene med enkeltpersonforetak er at du slipper å betale arbeidsgiveravgift. Den må du nemlig betale hvis du ansetter deg selv i aksjeselskapet ditt. Arbeidsgiveravgiften kan variere mellom 0 og 14,1% av lønn, men dette avhenger av hvor i landet du bor. Du kan lese mer om arbeidsgiveravgiften i vår dedikerte guide.

Prisforskjeller

Det koster rundt 3.300 kroner mer å registrere et aksjeselskap i Foretaksregisteret sammenlignet med hva det koster for et enkeltpersonforetak. I tillegg kommer kravet om å kunne stille med 30.000 kroner i aksjekapital dersom du skal stifte et aksjeselskap. Selv om dette er penger som ikke går tapt, er det penger du må ha til rådighet før du skal etablere aksjeselskapet. Det er altså visse prisforskjeller mellom det å starte aksjeselskap og å starte enkeltpersonforetak.

Hvis du ønsker profesjonell hjelp fra en advokat, regnskapsfører eller revisor, bør du være oppmerksom på at det også her forekommer prisforskjeller mellom ulike aktører i markedet. En regnskapsfører tar normalt en timepris på mellom 700 og 1.500 kroner. Noen regnskapsførere kan også tilby fastpris på konkrete oppdrag som registrering i Foretaksregisteret. Tar vedkommende timepris, kan du altså i teorien spare omkring 50% på å velge en rimelig aktør sammenlignet med en som tar mer for tjenestene de tilbyr.

Hvis regnskapsføreren tar fastpris, er det i noen tilfeller mulig å finne prisen for hjelp med foretaksregistrering på hjemmesidene til de ulike regnskapsfirmaene. Hvis du ikke finner konkret prisinformasjon på denne måten, kan du kontakte regnskapsfirmaene direkte og hente inn pristilbud på oppdraget. Du kan starte med å skaffe deg en oversikt over aktuelle regnskapsfirma i nærområdet ditt og kontakte dem for å be om et spesifikt pristilbud for å registrere foretaket ditt i Foretaksregisteret. Når du sammenligner tilbudene, er det viktig at du finner ut nøyaktig hva som er inkludert, om noe kommer som et tillegg i prisen og om det tas eventuelle forbehold med tanke på prisen. Dette er selvsagt også et glimrende utgangspunkt for å finne et egnet regnskapsbyrå du kan bruke i andre sammenhenger, hvis dette blir nødvendig. Er du heldig og finner en regnskapsfører du har god dialog med allerede her, kan vedkommende følge deg gjennom hele prosessen med firmaet ditt.

Når det er sagt: Du trenger ikke nødvendigvis bruke en profesjonell aktør for å registrere foretaket ditt. Dette er en jobb du fint kan gjøre selv også, om det føles overkommelig. Det kan ta litt tid, men du sparer naturligvis penger på å gjøre det selv, og det gir deg en god erfaring som du kan ta med deg videre i oppstartsprosessen. Der er nok av papirer som skal fylles ut, og kanskje vil du spare utgiftene til regnskapsfører til en utfordring som er mer prekær?

Er det verdt det?

Om det faktisk er verdt å registrere seg i Foretaksregisteret, avhenger i stor grad av organisasjonsformen du har valgt. Aksjeselskap har som nevnt ikke annet valg enn å registrere seg i Foretaksregisteret, mens enkeltpersonforetak i noen tilfeller kan velge det bort. Med mindre enkeltpersonforetaket driver handel med innkjøpte varer eller har flere enn fem ansatte, kan det nøye seg med å stå registrert i Enhetsregisteret, noe som er gratis. For noen kan det likevel være verdt å registrere seg i Foretaksregisteret selv om de ikke har en plikt til det. Registrering gir beskyttelse av Foretaksnavnet, og du slipper å bekymre deg for at andre skal bruke et lignende navn. Hvis du i tillegg ønsker å varemerkebeskytte navnet på enkeltpersonforetaket, markedsføringsnavnet eller domenenavnet, kan du henvende deg til Patentstyret. Mange har imidlertid ikke behov for beskyttelse av foretaksnavnet i oppstarten og da kan man gjerne utsette foretaksregistrering til det eventuelt skulle oppstå et behov for det.

Hvis du har bestemt deg for å registrere deg i Foretaksregisteret, men er usikker på om du skal gjøre det selv eller benytte deg av profesjonell hjelp fra en advokat, revisor eller regnskapsfører, bør du tenke på om du har råd til å bruke noen tusenlapper på dette eller om du har nok tid å sette av til å gjøre jobben selv. En advokat, revisor eller regnskapsfører får jobben gjort raskt, effektivt og på riktig måte, men det er ingenting i veien for at du kan gjøre den selv hvis du har tid til overs. Advokater, revisorer og regnskapsførere varierer imidlertid i pris, og derfor er det viktig at du finner en aktør som kan få jobben gjort for en rimelig pris. Du kan lese mer i vår artikkel om hva det koster å bruke en regnskapsfører.