Vil du vite mer om å starte egen bedrift? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om det å etablere egen bedrift, derunder hva det koster, hvilke organisasjonsformer du kan velge mellom, hvordan du går frem og mye mer. Det å starte en bedrift kan være arbeidskrevende, men er en god måte å realisere egne drømmer på. Vet du hvordan du går frem for å registrere en ny bedrift? Og er du klar over fordelene og ulempene ved de ulike organisasjonsformene? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med å starte egen bedrift, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Mange mennesker drømmer om å starte sin egen bedrift, men ikke alle vet hva det innebærer og for mange kan det virke så overveldende at de lar det bli med drømmen. Mange spørsmål dukker opp, hva slags varer eller tjenester skal du selge? hvem skal du selge til? og hvordan skaffer du kunder? For å starte en egen bedrift, må du ha en detaljert plan, undersøke markedet, ta viktige avgjørelser og ofte må du ha litt startkapital for å komme i gang.
Det hele begynner som regel med en idé om noe du har lyst til å gjøre. Det kan være et spesifikt tema du er interessert i. Er du for eksempel glad i å lage mat så har du kanskje vurdert å starte din egen restaurant. Og er du teknisk anlagt, har du kanskje vurdert å utvikle en egen app. Uansett hva du ønsker at din bedrift skal drive med, er det viktig at du planlegger godt på forhånd, finner ut om idéen din er praktisk gjennomførbar, om det finnes et marked for det du vil drive med, og om du har tilstrekkelige økonomiske midler til å få det til. Hvis ikke har du kanskje behov for å finne investorer eller søke tilskudd eller støtte som kan hjelpe deg i oppstartsfasen. Hvis mange andre allerede tilbyr det samme som du ønsker at din bedrift skal tilby, bør du spørre deg selv om din idé skiller seg fra det som allerede eksisterer på markedet og om potensielle kunder vil velge dine varer og tjenester i stedet.
Hvis du ikke riktig vet hva du ønsker å drive med, kan du prøve å finne et problem som du kan løse. Alle bedrifter har én ting til felles, nemlig at de løser problemer. En elektriker reparerer elektriske systemer, en skuespiller underholder mennesker og et sosialt medium kobler mennesker sammen. Jo større problem du kan løse, og jo enklere du kan løse problemet, desto mer er folk villige til å betale for tjenestene eller varene dine. I denne sammenheng bør du vurdere hvem som er dine potensielle kunder og om markedet for varen eller tjenesten din er stort nok til at blir mulig å tjene penger.
En del av planleggingen handler også om å finne rett organisasjonsform for deg. I Norge kan du velge mellom flere ulike organisasjonsformer, alle med ulike fordeler og ulemper og forpliktelser. Avhengig av hvilken organisasjonsform du velger, må du forholde deg til ulike lover og regler.
Et av de viktigste valgene du skal gjøre når du skal starte opp egen bedrift, er å velge organisasjonsform. Valg av organisasjonsform avhenger av hvor stor risiko du ønsker å ta, om du ønsker å være ansatt i egen bedrift, hvor mange eiere det skal være og sosiale rettigheter som følger med. I Norge er enkeltpersonforetak, aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS/DA) og samvirkeforetak (SA) de mest utbredte organisasjonsformene. Alle har imidlertid forskjellige fordeler og ulemper. Nedenfor skal vi se nærmere på organisasjonsformene.
Enkeltpersonforetak: Et enkeltpersonforetak har som navnet tilsier bare en eier. Det stilles ikke krav til kapital for å starte opp, men eieren har ubegrenset ansvar i den forstand at vedkommende er personlig ansvarlig for all gjeld enkeltpersonforetaket eventuelt pådrar seg. En viktig fordel med enkeltpersonforetak er at man ikke trenger å forholde seg til altfor mange formelle krav. Man er som regel bokføringspliktig og MVA-pliktig som innehaver av enkeltpersonforetak, men i de fleste tilfeller har man ikke regnskapsplikt. Med enkeltpersonforetak har du krav på sykepenger fra NAV fra dag 17, men da bare 80% av sykepengegrunnlaget. Du har ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger, kan du søke om å beholde disse i totalt ni måneder. Du kan lese mer i denne artikkelen om enkeltpersonforetak.
Aksjeselskap (AS): Et aksjeselskap kan ha én eller flere eiere. For å kunne starte aksjeselskap, må du stille med 30.000 kroner i aksjekapital og det er derfor ikke like billig å starte sammenlignet med et enkeltpersonforetak. Aksjekapitalen er imidlertid ikke tapte penger, da de tilhører aksjeselskapet og kan brukes i oppstartsfasen. En ulempe med aksjeselskap er at det må forholde seg til flere formelle krav. I tillegg til å være bokføringspliktig, har aksjeselskap også regnskapsplikt. En fordel med aksjeselskap er at ditt personlige ansvar er begrenset til aksjekapitalen du skyter inn. En annen viktig fordel med aksjeselskap er at du kan ansette deg selv, slik at du nyter de samme sosiale rettighetene som andre ansatte. Det innebærer blant annet at du har krav på sykepenger fra første sykedag. I tillegg har du krav på dagpenger ved arbeidsledighet. Du kan lese mer i artikkelen om aksjeselskap som organisasjonsform.
Ansvarlig selskap (ANS/DA): Et ansvarlig selskap må ha 2 eller flere eiere. I likhet med enkeltpersonforetak, stilles det inn krav til kapital ved oppstart og du har ubegrenset ansvar. ANS har solidarisk ansvar for all gjeld, mens DA har ansvar for en avtalt andel av gjelden. Du må forholde deg til mange formelle krav, og de sosiale rettighetene du har er de samme som ved enkeltpersonforetak.
Samvirkeforetak (SA): Et samvirkeforetak må også ha 2 eller flere eiere. Heller ikke her stilles det krav om kapital ved oppstart og personlig ansvar er begrenset til eventuelt andelsinnskudd. Du må imidlertid forholde deg til en rekke formelle krav, men de sosiale rettighetene dine er de samme som for et aksjeselskap. Det vil si at du kan nyte godt av krav på sykepenger fra første sykedag og har rett til dagpenger ved arbeidsledighet.
Prisene for å starte opp egen bedrift er i utgangspunktet begrenset til registreringsgebyr og eventuelle krav til kapital. Det er gratis å starte opp et eget enkeltpersonforetak da foretaket i utgangspunktet kun trenger å registreres i Enhetsregisteret. Unntak gjelder dersom enkeltpersonforetaket skal drive handel med innkjøpte varer eller har mer enn 5 ansatte. I slike tilfeller må enkeltpersonforetaket også registrere seg i Foretaksregisteret. Det er gratis å registrere seg i Enhetsregisteret, og for å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, må du betale rundt 2.300 kroner i registreringsgebyr. Dette forutsetter at du registrerer deg elektronisk (registrering på papir koster rundt 2.800 kroner).
Hvis du skal starte aksjeselskap, plikter du å registrere deg i Foretaksregisteret. Registrering av aksjeselskap i foretaksregisteret koster rundt 5.600 kroner elektronisk og cirka 6.800 kroner på papir. I tillegg til registreringsavgifter må du kunne stille med 30.000 kroner i aksjekapital ved oppstart. Du står imidlertid fritt til å bruke aksjekapitalen på det du selv ønsker og du kan for eksempel bruke den til å betale registreringsgebyret i Foretaksregisteret.
For registrering av Ansvarlig selskap (ANS/DA) i Foretaksregisteret, må du ut med cirka 2.300 kroner for elektronisk registrering og rundt 2.900 kroner for registrering på papir. Foretaksregistrering av et samvirkeforetak (SA) koster rundt 5.600 kroner elektronisk og cirka 6.800 kroner på papir.
Utover dette koster ikke selve etableringen noe mer, men mange velger å bruke en regnskapsfører eller advokat for å gjennomføre etableringen. Hvis du ønsker å benytte deg av slike tjenester, må du betale for det. I tillegg vil de fleste bedrifter ha en rekke andre utgifter i oppstartsfasen, avhengig av hva de driver med. Dette kan være leie av kontorer, innkjøp av råvarer, forsikringer og lignende.
For å starte en egen bedrift må du først finne ut om du egentlig er klar for det og skape deg et bilde av hva du ønsker å drive med. Du bør blant annet tenke over hva du skal drive med, om det finnes et marked for det du vil gjøre, om du har nødvendige midler i oppstartsfasen, om du skal starte bedriften alene eller sammen med noen andre og om du skal ha ansatte i bedriften din eller jobbe helt for deg selv.
Deretter må du velge organisasjonsform. Se nøye over de ulike fordelene og ulempene ved de forskjellige organisasjonsformene og finn ut hvilken som er best for deg. Skal du drive alene, uten ansatte og har begrenset med økonomiske midler, er kanskje enkeltpersonforetak alternativet som passer best for deg. Hvis dere derimot er flere som tenker å starte opp sammen og dere har nok penger tilgjengelig til å stille med aksjekapital, vil aksjeselskap være et egnet alternativ. Tenk nøye gjennom hvilken (og hvor høy) risiko du ønsker å ta. Som eier av enkeltpersonforetak er du personlig ansvarlig for all gjeld foretaket pådrar seg, mens du ved oppstart av et aksjeselskap kun er ansvarlig for aksjekapitalen du skyter inn. For mange kan de sosiale rettighetene forbundet med de ulike organisasjonsformene også være viktige.
Når du har funnet ut hvilken organisasjonsform som passer best for deg, bør du begynne å legge en plan for hvordan du skal finne kunder, hvordan du kan tilby noe som er tilstrekkelig mye bedre enn det konkurrentene kan tilby, om du bør ta opp lån, og hvordan du skal tjene nok penger i oppstartsfasen for å få hjulene til å gå rundt. Lag en strukturert forretningsplan med kortsiktige og langsiktige mål og frister til gjennomføring av milepæler. Skriv ned i detalj hvordan målene skal realiseres i praksis.
Når du er klar til å starte opp egen bedrift, går du til Altinn og registrerer bedriften ved å bruke Samordnet registermelding. Det er enkelt å registrere et enkeltpersonforetak og noe mer komplisert å registrere et aksjeselskap. Hvis du opplever prosessen som komplisert, kan du benytte deg av profesjonell hjelp fra en regnskapsfører, advokat eller revisor. Det tilbys også flere kurs for deg som vil vite mer om å starte egen bedrift, og flere av produsentene bak de store regnskapsprogrammene, som Visma, Conta og Fiken, har enkle og lettfattelige videokurs du kan benytte deg av.
Som næringsdrivende må du forholde deg til forskjellige lover og regler. I utgangspunktet er det størrelsen på bedriften din og organisasjonsformen du velger som avgjør hvilke lover og regler du må følge. I Norge har de fleste bedrifter bokføringsplikt. Denne plikten innebærer at du må føre regnskap etter reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Alle aksjeselskap har bokføringsplikt og de fleste enkeltpersonforetak har det. Hvis du tjener mindre enn 50.000 kroner i året som enkeltpersonforetak, er du unntatt denne plikten, men det er likevel viktig at du dokumenterer hva du tjener for å kunne vise at du ikke er omfattet av bokføringsplikten.
Alle aksjeselskap i Norge har også regnskapsplikt i henhold til regnskapsloven. Denne er mer omfattende enn bokføringsplikten og innebærer at du en gang i året må sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Årsregnskapet blir offentlig tilgjengelig slik at myndigheter, investorer og potensielle ansatte kan sette seg inn i bedriftens økonomi. De fleste enkeltpersonforetak er ikke omfattet av regnskapsplikten, men unntak gjelder hvis enkeltpersonforetaket har mer enn 20 millioner kroner i eiendeler eller mer enn 20 årsverk gjennomsnittlig antall ansatte.
De fleste bedrifter har også MVA-plikt. Det innebærer at bedriften må kreve inn merverdiavgift fra kundene sine på vegne av staten. Den generelle MVA-satsen i Norge er 25%, men næringsmidler har en MVA-sats på 15% og persontransport, kinobilletter og utleie av rom har en MVA-sats på 12%. MVA-plikten inntrer i det omsetningen din overstiger 50.000 kroner i løpet av et år. Merverdiavgiften du har samlet inn fra kundene dine skal i utgangspunktet betales inn til staten 6 ganger i løpet av et år, men i enkelte tilfeller kan du søke om å få betale inn én gang i året.
Før du går i gang, er det viktig at du på forhånd prøver å finne ut hva det vil kreve av deg, både i forhold til arbeid og økonomi. Mange som starter egen bedrift må jobbe svært mye i oppstartsfasen for å få hjulene til å gå rundt. Dette kan gå utover fritid som du vanligvis tilbringer med familie og venner. Når du legger en forretningsplan, bør du også se om du har de økonomiske midlene du vil trenger i oppstartsfasen og om du har nok egenkapital, eller om du først bør spare opp tilstrekkelig midler.
En viktig del av planleggingen er å utarbeide et budsjett, særlig for oppstartsfasen. Hvis du setter opp et realistisk budsjett, blir det enklere å planlegge, og du unngår i stor grad uforutsette utgifter som kommer ubehagelig overraskende på. Å utarbeide et detaljert budsjett er en forutsetning for god økonomistyring.
Hvis du opplever at det er mye nytt å sette seg inn i hva gjelder regnskapsføring, kan du vurdere å skaffe deg hjelp ved å ansette en regnskapsfører eller å bruke regnskapstjenester fra et eksternt regnskapsfirma. I begynnelsen kommer du imidlertid langt ved å bare bruke et regnskapsprogram som er brukervennlig og har de funksjonene du trenger.
Ønsker du hjelp med å starte egen bedrift, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Sammenlign priser fra ulike regnskapsbyrå på tjenestene du trenger
Gjør smarte regnskapsvalg