Fordeler og ulemper

Det finnes flere virksomhetsformer å velge mellom for de som ønsker å starte sin egen bedrift. Nedenfor følger en liten oversikt over de vanligste formene for de som ønsker å starte en bedrift for å tjene penger ved hjelp av egen innsats, og fordeler og ulemper med hver enkelt.

Enkeltpersonforetak (ENK) er en virksomhetsform som eies av én fysisk person, og som drives for eiers regning og risiko. Enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk enhet, noe som i praksis innebærer at eier og foretak er den samme juridiske personen. Det er derfor ikke mulig å ansette seg selv i et enkeltpersonforetak, og man kan heller ikke ta ut lønn. Som eier av et enkeltpersonforetak har man derimot full råderett over bedriftens overskudd, og man kan bruke pengene til privat forbruk. Fordi eier står ansvarlig for alle økonomiske forhold knyttet til foretaket, er det en virksomhetsform som egner seg best når det er liten økonomisk risiko knyttet til bedriften. Det er også mulig å drive et enkeltpersonforetak samtidig som man mottar lønnsinntekt fra en annen arbeidsgiver.

Fordeler med enkeltpersonforetak:

• Gratis og enkelt å etablere
• Frihet til å styre slik man selv ønsker
• Full råderett over foretakets omsetning

Ulemper med enkeltpersonforetak:

• Eier har dårligere sosiale rettigheter enn «vanlige» lønnsmottakere
• Enkelte forefallende administrative oppgaver, som innbetaling av skatter og avgifter

Aksjeselskap (AS) er en virksomhetsform der man som eier ikke er ansvarlig for mer enn den aksjekapitalen som er innbetalt. Det kreves imidlertid en aksjekapital på minimum 30.000 kroner som sikkerhet for kreditorer, og i de fleste tilfeller er det forventet at man har betydelig mer oppstartskapital enn dette. Man kan bruke av aksjekapitalen til å gjøre investeringer, men man bør alltid sørge for å ha betalingsevne og gjerne en forsvarlig egenkapital. Det blir stadig mer populært å starte aksjeselskap da begrenset ansvar og mulighet for å omsette aksjene gjør det til en fleksibel selskapsform. En vesentlig forskjell mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap er at man kan være ansatt i sitt eget aksjeselskap, noe som innebærer at man har samme rettigheter som andre arbeidstakere.

Fordeler med aksjeselskap:

• Begrenset personlig økonomisk ansvar
• Man kan være ansatt i eget selskap
• Investorvennlig      
• Mulighet for skatteplanlegging

Ulemper med aksjeselskap:

• Krever minst 30.000 kroner i oppstartskapital
• Innebærer en del administrative oppgaver knyttet til driften

Ansvarlig selskap har mange likhetstrekk med enkeltpersonforetak fordi eiere har ubegrenset personlig ansvar for virksomheten, men ansvaret deles mellom flere eiere. Dette kan derfor være et alternativ dersom man ønsker å starte en bedrift med noen man kjenner godt.. 

Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS) er en virksomhetsform der to eller flere eiere har et ubegrenset personlig ansvar for virksomheten. Dersom selskapet havner i økonomisk uføre, vil kreditorene i første omgang forholde seg til selskapet som en egen enhet. Kan ikke selskapet gjøre opp for seg, vil ansvaret falle på eierne. Kreditor kan kreve hele gjelden fra én av eierne, og så må eierne eventuelt gjøre opp seg imellom i ettertid.

Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) er en virksomhetsform der eierne samlet har ubegrenset og personlig ansvar for selskapets økonomi og gjeld, men hver eier kan bare belastes opptil sin ansvarsandel, selv om kreditorene også her først skal forholde seg til selskapet som sådan. Hvor stor ansvarsandel hver eier har, skal fremgå av selskapsavtalen.

Fordeler med ansvarlig selskap:

• Enkelt å starte
• Krever ikke egenkapital

Ulemper med ansvarlig selskap:

• Ubegrenset personlig ansvar
• Eiere kan ikke være ansatt i selskapet, og mister dermed enkelte sosiale rettigheter

Pris

Prisen for å starte en egen bedrift er naturlig nok avhengig av flere faktorer, men opprettelsen av selve bedriften trenger ikke være spesielt kostbar. For å opprette både enkeltpersonforetak og aksjeselskap registrerer man bedriften i Foretaksregisteret ved å fylle ut Samordnet registermelding. Når registreringen er godkjent, vil bedriften få tildelt et organisasjonsnummer, og man kan begynne næringsvirksomhet. Å registrere et enkeltpersonforetak er gratis. Ønsker man å opprette et aksjeselskap, må man derimot ha minst 30.000 kroner i aksjekapital. Kostnader utover dette, som gebyr for registrering av AS, kan betales med nettopp aksjekapitalen.

Før man registrerer en ny bedrift bør man imidlertid være sikker på at det man skal drive med faktisk er, eller kan utvikle seg til å bli, næringsvirksomhet. Det er gjerne i startfasen at utgiftene overstiger inntektene, og prisen for å starte egen bedrift kan virke høy i denne perioden. Noen ting å tenke over før man setter i gang er som følger:

• Hvordan skal bedriften tjene penger? Tenk over hva som skal være inntektsgrunnlaget for virksomheten. Hvor mye må varene eller tjenestene koste for å få et betydelig overskudd? Er markedet stort nok til at fortjenesten blir betydelig? Hvem er potensielle fremtidige kunder? Hva koster det å kjøpe eller leie lokaler og utstyr som trengs? Hvordan er forholdet mellom inntekter og utgifter?
  

• Har du tid og evner til å drive en bedrift? Som bedriftseier har man selv ansvar for regnskap og andre økonomiske forpliktelser. Man må blant annet fakturere for utført arbeid eller salg, følge opp frister og innbetalinger til myndighetene, og sende inn Skattemelding for næringsdrivende. Hvordan blir timebetalingen dersom du både skal drive bedriften og utføre administrative oppgaver? Har du midler til å betale noen andre til å gjøre regnskapet for deg?‍

• Hva vil konsekvensene være hvis bedriften ikke lykkes? De fleste som starter en bedrift er litt for positive når de setter opp en forretningsmodell. Det kan være en tankevekker å også regne ut hvordan regnskapet blir dersom ting ikke går etter planen. I mange tilfeller vil en eventuell konkurs gå hardt utover privatøkonomien.

Steg for steg

Dersom du nå har bestemt deg for å starte din egen bedrift, kan du følge de neste stegene for å komme i mål på en ryddig og enkel måte:

1. Bestem deg for hvilken virksomhetsform som passer best for deg. Virksomhetsformen bør velges ut i fra hva bedriften skal drive med, hvor stor risiko det er knyttet til næringen, og hvor mange eiere som skal være. Man kan endre virksomhetsform i ettertid, men man kan som regel ikke beholde samme organisasjonsnummer.

Dersom du ønsker å opprette et enkeltpersonforetak:

2. Fyll ut samordnet registermelding på Altinn. Det er gratis å registrere et enkeltpersonforetak, men før man starter registreringen bør man være klar over:

• Registreringen krever en enkel beskrivelse av hovedgeskjeften til foretaket. Dette kan forklares med få ord, og man kan endre det i ettertid.

• Navn på foretaket må inneholde etternavnet til eier. Det kan være kun etternavnet, eller etternavn i kombinasjon med noen annet, for eksempel Hansen Hundemassasje. Velger man kun etternavn er det en viss mulighet for at andre enkeltpersonforetak har det samme navnet. Det er også mulig å drive bedrift under et annet navn enn foretaksnavnet.

• Dersom man tjener, eller anser at man kommer til å tjene, mer enn 50.000 kroner i løpet av 12 måneder skal foretaket registreres i Merverdiavgiftsregisteret. De aller fleste foretak er MVA-pliktig, men det finnes noen unntak. Man kan kontakte Skatteetaten for mer informasjon om merverdiavgift.

• Den som registrerer foretaket er også innehaver, men man kan oppføre andre personer som daglig leder og/eller forretningsfører. Det er i tillegg mulig å legge til prokurist, som er en person med fullmakt til å opptre på vegne av selskapet.

3. Motta organisasjonsnummer i innboksen på Altinn. Dette betyr at registreringsmeldingen er ferdig behandlet, og opprettelsen av enkeltpersonforetaket er godkjent.

Dersom du ønsker å opprette et aksjeselskap:

2. Opprett et stiftelsesdokument som inneholder informasjon om stifterne, styremedlemmer, revisor, antall aksjer hver av stifterne skal tegne, og beløpet som skal betales for hver aksje. Man kan fylle ut et elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret. Alle som eier aksjer i selskapet, må signere dokumentet. Dette gjøres via Altinn.

3. Betal inn aksjekapital på minst 30.000 kroner, fordelt på en eller flere aksjer. Hver aksje må være på like stort beløp. Beløpet kan betales inn i form av penger og/eller eiendeler. Stifterne kan også betale inn mer enn 30.000 kroner for aksjene, noe som kalles for overkurs. Summen av innbetalt aksjekapital og overkurs utgjør aksjeinnskuddet.

4. Fyll ut Samordnet registermelding på Altinn. Opplysninger man har fylt inn i stiftelsesdokumentet, blir direkte overført til dette skjemaet dersom man har benyttet elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret. Fristen for å registrere selskapet er tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert av stifterne.

5. Motta firmaattest i innboksen på Altinn. Dette betyr at registreringsmeldingen er ferdig behandlet, og opprettelsen av aksjeselskapet er godkjent.

6. Betal gebyr for registrering. Noen dager etter at registreringen er ferdig behandlet vil man motta en faktura pålydende ca. 6.000 kroner som er gebyr for registrering. Faktura sendes i Altinn til den som er oppført som mottaker.

Lover og regler

En av ulempene med å drive sin egen bedrift er at man må forholde seg til myndighetene som næringsdrivende. I det daglige er det i hovedsak regnskap, skatter og avgifter man må holde orden på, og rapportere inn til myndighetene ved fastsatte frister. Hva og hvor mye man må betale inn er avhengig av bedriftens drift og omsetning.

Aksjeselskap er regulert av aksjeloven. Det stilles blant annet krav til at man fører regnskapet i henhold til gjeldende regler. Aksjeselskap er i hovedsak også revisjonspliktige, men det gjøres unntak for selskap som har mindre enn 6 millioner kroner i driftsinntekter, balansesum under 23 millioner kroner, og ansatte under 10 årsverk. Hvis man passerer en av disse grensene, vil selskapet bli revisjonspliktig påfølgende år. Revisjonspliktige selskaper må engasjere en ekstern revisor til å gå igjennom årsregnskapet. Man må oppgi hvilken revisor man benytter seg av, og vedkommende må være en autorisert revisor.

For selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak er det ikke like mye å forholde seg til når det gjelder økonomiske forpliktelser, og det er mange som gjerne fører sitt eget regnskap.

Noen ting man må huske på, er som følger:

• Føre regnskap i henhold til bokføringsloven

• Sende ut korrekt faktura

• Registrere inntekt og betale forskuddsskatt

• Følge opp forpliktelser i tilknytning til merverdiavgift

• Sende inn Skattemelding for næringsdrivende

Det er imidlertid også en annen side ved det å være selvstendig næringsdrivende; man mister tilgangen til en del sosiale rettigheter som man ville hatt som ansatt.

Noen vesentlige sider ved det å være selvstendig næringsdrivende er listet opp under:

• Sykepenger for selvstendig næringsdrivende bortfaller frem til 17. sykedag, og da med 80 % dekning. Som arbeidstaker har man derimot rett til 100 % dekning fra første sykedag. Det er imidlertid greit å være oppmerksom på at det er mulig å kjøpe private forsikringer som dekker bortfall av inntekt grunnet sykdom eller andre tilsvarende uforutsette forhold.

• Man har ikke rett til dagpenger av det man tjener via enkeltpersonforetak.

• Man tjener opp pensjon av næringsinntekt fra enkeltpersonforetak, men det anbefales i tillegg å spare til pensjon og/eller inngå private pensjonsavtaler.

• Som selvstendig næringsdrivende beregnes foreldrepenger på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten for de tre siste årene man har fått skatteoppgjør for.

Viktig å huske på

Sitter du igjen med inntrykket at det utgjør en stor økonomisk risiko å starte sin egen bedrift? Da kan det være greit å vite at det er hjelp å få på veien. Ta kontakt med aktørene nedenfor dersom du er i startfasen av å starte din egen bedrift:

• Mange har kanskje et litt anstrengt forhold Skatteetaten, men de kan hjelpe deg når du har spørsmål om skatter og avgifter. Ta kontakt over telefon eller e-post dersom det er noe du lurer på. Skatteetaten arrangerer også kurs for personer som nettopp har startet virksomhet, hvor man kan lære om blant annet skatt og avgifter. Skatteetatens kurs arrangeres over hele landet og er gratis.

• ‍Innovasjon Norge tilbyr veiledning til bedrifter som har potensiale til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Selskapet har fokus på rådgivning, kompetanseheving og nettverksbygging, samt finansiering gjennom tilskudd og lån.

• Man kan søke NAV om å få dagpenger i inntil 12 måneder mens man holder på å etablere bedriften sin. Det er imidlertid kun mulig å søke om å beholde dagpengene under etablering hvis man er arbeidsledig og får dagpenger fra før av.

Ønsker du hjelp med å starte bedrift, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.