Vil du vite mer om aksjonærregisteroppgaven? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva aksjonærregisteroppgaven er, hva den må inneholde, hvordan du leverer den, om du trenger profesjonell hjelp til dette, og mye mer. Visste du at du får dagbøter dersom du ikke leverer innen fristen? Og er du klar over hva som egentlig er formålet med aksjonærregisteroppgaven? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med aksjonærregisteroppgaven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Alle aksjeselskaper må minst én gang i året sende en såkalt aksjonærregisteroppgave til myndighetene, for å informere om selskapets eiere, kapital og utbyttet til selskapet. Hensikten er enten å oppdatere informasjonen som allerede foreligger, eller å bekrefte at innsendingen fra forrige år fortsatt er riktig. Alt av hendelser og transaksjoner som er knyttet til aksjene i det aktuelle aksjeselskapet, skal altså fylles inn i dette skjemaet.
Et viktig poeng her er at du også må sende inn aksjonærregisteroppgaven dersom du har avviklet driften i løpet av året. Dersom du avvikler selskapet i 2021, må du altså fortsatt levere aksjonærregisteroppgaven i 2022, senest innen 31. januar.
Denne informasjonen danner videre grunnlaget for et aksje- og egenkapitalbevis, som Skatteetaten sender ut til alle som eier aksjer i det aktuelle firmaet. Informasjonen vil også være relevant for aksjonærene når de skal fylle ut og levere skattemeldingen sin. Når oppgaven godkjennes av Skatteetaten, vil skattepliktige beløp bli forhåndsutfylt i aksjonærenes skattemeldinger.
Alle norske aksjeselskap, allmennaksjeselskap, og sparebanker med egenkapitalbevis, skal levere aksjonærregisteroppgave.
Det finnes imidlertid noen unntak til denne regelen. Hvis selskapet og aksjene er registrert hos Verdipapirsentralen, vil det ikke være krav om aksjonærregisteroppgave, da Verdipapirsentralen rapporterer om eventuelle endringer. Skattefrie institusjoner som ikke har skattepliktig inntekt, er også unntatt fra leveringsplikten. Heller ikke boligaksjeselskaper skal levere denne oppgaven.
Her finner du en oversikt over en del begreper som vil være relevant i forbindelse med utfyllingen av aksjonærregisteroppgaven. For deg som vil lære mer om aksjeselskap på generelt grunnlag, anbefaler vi at du leser guiden vår om AS, og om du ikke har opprettet aksjeselskap ennå, men vurderer å gjøre det, kan du ta en titt på guiden vår til å registrere AS.
Skjema RF-1086 navnet på skjemaet for aksjonærregisteroppgaven i Altinn.
Aksjeoppgaven (RF-1088) sendes ut av Skatteetaten til aksjonærene, etter at aksjonærregisteroppgaven er godkjent. Den gir aksjonærene oversikt over alle aksjene de eier i norske selskaper.
Aksjonærer er private eller juridiske person som eier aksjer i et aksjeselskap. Er det for eksempel snakk om et aksjeselskap som eier aksjer så er dette en juridisk person, og ikke en privatperson.
Aksjekapital refererer først og fremst til det beløpet som stifteren av aksjeselskapet betaler inn til selskapet ved oppstart. Minimumsbeløpet er 30.000 kroner, men det kan gjerne være høyere, og avhenger av kapitalbehovet til selskapet. Det heter seg at aksjekapitalen alltid skal være forsvarlig, som egentlig bare betyr at selskapet skal ha nok penger til å betale kostnadene sine. Hvis du vil lese mer om aksjekapital kan du gjør det hos Altinn.
Kapitalforhøyelse innebærer at man øker aksjekapitalen i aksjeselskapet, ut over det som er minimumskravet.
Overkurs, eller innbetaling av overkurs, vil si at aksjonærene betaler mer for enkeltaksjer enn det de egentlig er verdt. Dette vil inngå i selskapets frie egenkapital.
Aksjeklasser er noe selskaper kan velge å benytte seg av, dersom de etablerer de ulike klassene i vedtektene sine. Én aksjeklasse kan dermed gi spesifikke rettigheter, som aksjer som kategoriseres i andre klasser ikke gir. Som regel snakkes det om A-aksjer, som gir fulle rettigheter, og B-aksjer, som gir begrensede rettigheter. Et selskap med flere aksjeklasser må også levere separate skjema for hver klasse.
Utbytte viser til økonomisk overskudd som utbetales til aksjonærene i et aksjeselskap. Ikke alle aksjeselskaper betaler utbytte, og velger heller å reinvestere pengene for videre vekst. I alle tilfeller må selskapet ha positiv egenkapital for å kunne utbetale utbytte.
Aksjeselskaper reguleres primært gjennom Aksjeloven. Det er her du finner reglene for blant annet aksjekapital, aksjeklasser og utbetaling av utbytte. I sammenheng med aksjonærregisteroppgaven er det imidlertid Skatteforvaltningsloven som vil være mest relevant.
Som nevnt innledningsvis skal aksjonærregisteroppgaven leveres minimum én gang i året. I utgangspunktet kan du gjøre dette akkurat når det passer deg, så lenge du leverer fjorårets melding innen 31. januar. Innleveringsfristen er satt til den samme datoen hvert eneste år, men du vil ikke få en påminnelse om levering før i desember.
Du kan altså levere aksjonærregisteroppgaven allerede på vårparten om du vil, og dersom det er ikke er noen endringer i firmaet i løpet av året, trenger du ikke å levere en ny oppgave innen fristen. Når det er sagt er det heller ingenting i veien for å levere flere ganger, da det alltid er den siste mottatte oppgaven som vil være gjeldende.
Hvis du ikke leverer innen fristen, eller du ikke får oppgaven godkjent, vil det medføre dagbøter, såkalt tvangsmulkt. Dette er regulert i Skatteforvaltningsloven, kapittel 14.
Du får dermed ett rettsgebyr per dag, men du kan ikke få flere enn 50. I 2021 ligger dette gebyret på rundt 1.200 kroner per dag, så du kan ende opp med å betale totalt opp mot 60.000 kroner i samlet tvangsmulkt. Skulle det vise seg at du aldri leverer aksjonærregisteroppgaven, vil du heller ikke kunne få godkjent aksjonærregisteroppgaven neste år.
Manglende levering vil også ha konsekvenser for aksjonærene, som dermed selv må regne ut sitt skattepliktige beløp, og føre dette inn i skattemeldingen sin.
Du leverer aksjonærregisteroppgaven i Altinn, der det sendes til Skatteetatens aksjonærregister. Hos Skatteetaten finner du både veiledninger og eksempler på hvordan du kan gjøre det, i tillegg til en direkte link til skjemaet i Altinn.
Hvordan du går frem rent praktisk, steg for steg, avhenger imidlertid litt av utgangspunktet ditt. Det første du må gjøre, er å logge inn i Altinn og velge det aktuelle selskapet. Dersom du er tidlig ute, vil du ikke finne riktig skjema i innboksen din, men du kan søke etter RF-1086, eller gå direkte til skjemaet i Altinn. I tillegg må du huske å legge til underskjemaet RF-1086U, ett for hver av aksjonærene i selskapet.
Dersom selskapet ditt ble registrert i år må du passe på at du har stiftelsespapirene klare, slik at du har tilgang til tidspunktet for stiftelsen, beløpet og antall aksjer. Nå er det en del ting du må fylle inn, siden dette er første gangen du leverer denne oppgaven. Først og fremst er det seksjon 1 - 7, selskapsopplysninger. I tillegg må du innom seksjon 9, utstedelse av aksjer. Alt dette gjøres i hovedskjema RF-1086. Til slutt fyller du inn opplysningene dine i RF-1086U, seksjon 23, Kjøp, Arv uten kontinuitet.
Dersom du har betalt utbytte i år må du ha oversikt over hvem, hvor mye, og når dette ble betalt ut. Dette vil du som regel finne i generalforsamlingsprotokollen. I aksjonærregisteroppgaven skal du fylle inn dine personlige tall i seksjon 8, Utbytte. Er det snakk om utbytte til aksjonærer skal dette inn i RF-1086U, seksjon 21, Utdelt utbytte til aksjonæren for denne aksjeklassen.
Dersom du har kjøpt eller solgt aksjer, skal du bare fylle ut enkelte punkter i underskjema RF-1086U. For kjøp av aksjer kan du gå rett til seksjon 25, Salg, arv eller gave uten skattemessig kontinuitet. Er det snakk om salg av aksjer er det seksjon 23, Kjøp, Arv uten kontinuitet.
Dersom selskapet har hatt en emisjon, finner du tallene du trenger i generalforsamlingsprotokollen. Det er seksjon 9, Utstedelse av aksjer, og seksjon 23, Kjøp, Arv uten kontinuitet (RF-1086U) du skal fylle ut.
Avslutningsvis går du til fanen oversikt skjema og vedlegg, og går gjennom følgende trinn:
Etter at aksjonærregisteroppgaven er levert, vil du få en e-post som oppdaterer deg på statusen. Enten vil innsendingen være godkjent, eller du får beskjed om at det er noe du må rette opp i, innen en gitt tidsfrist.
Dersom en regnskapsfører skal sende inn aksjonærregisteroppgaven på dine vegne, er det avgjørende at vedkommende har full oversikt over alle relevante forhold ved virksomheten. Dette vil normalt sett ikke være et problem dersom du bruker en intern regnskapsfører, men om du skal leie inn en ekstern fagperson, kan det lønne seg å tenke godt igjennom hvordan vedkommende skal få tak i alt av relevant informasjon. I alle tilfeller må du regne med å ha en tett dialog med regnskapsføreren underveis.
Viktige spørsmål er:
Du kan selvsagt ta deg av hele aksjonærregisteroppgaven på egen hånd, men det vil absolutt kunne lønne seg å ha lett tilgang til fagkompetanse innen regnskap. Ved å registrere oppdraget ditt eller behovene dine hos oss i Regnskapsmart, kan vi sette deg i kontakt med aktuelle regnskapsførere i nærområdet ditt.
Hvis det blir gjort feil i aksjonærregisteroppgaven vil det nemlig kunne medføre feil i flere ledd, og det kan ha spesielt store konsekvenser for aksjonærenes skattetrekk. I verste fall kan de ende opp med å måtte betale tilleggsskatt. Om du er usikker på regelverket eller hva du må ha med av opplysninger, kan det nok absolutt lønne seg å rådføre seg med en regnskapsfører.
Sjekk gjerne prisguiden vår til regnskapsførere dersom du lurer på hvordan du kan beregne kostnadene til hjelp med å fylle ut skjemaene i aksjonærregisteroppgaven.
Her oppsummerer vi de viktigste punktene fra artikkelen, slik at du vet hva du må være ekstra oppmerksom på når du skal fylle ut og levere aksjonærregisteroppgaven:
Du kan levere fortløpende gjennom hele året, og det er den siste innleveringen som teller. Det kan dermed lønne seg å levere i god tid før innleveringsfristen, slik at du har god tid til å rette opp i eventuelle feil.
Oppgaven er todelt, der den ene delen er for selskapet, og den andre er for aksjonærene. Dersom selskaper har flere aksjeklasser, må det leveres ett skjema per aksjeklasse.
Oppgaveplikten gjelder også dersom du avvikler selskapet samme år. Du kan dermed ikke ignorere meldingen fra Skatteetaten selv om firmaet ditt egentlig ikke eksisterer.
Dersom dette ikke er første gangen du sender inn aksjonærregisteroppgaven, vil du få en ferdig utfylt mal, basert på fjorårets tall. Nå kan det hende at du ikke trenger å gjøre noen endringer, men det er viktig å understreke at det er ditt eget ansvar å påse at de opplysningene som sendes inn er oppdaterte og korrekte. Husk også at fjorårets melding må være godkjent for at du skal kunne få godkjent årets aksjonærregisteroppgave. Hvis du ikke har sendt inn aksjonærregisteroppgave før, vil malen være tom, og du må fylle inn alt av relevante opplysninger selv.
Bruk regnskapsfører om du er usikker. Aksjonærregistreringsoppgaven kan være en stor og komplisert jobb, og når det er mye informasjon som skal med, vil det øke sannsynligheten for at det blir gjort feil. Selv om du alltids får muligheten til å rette opp i feilene, kan det bli både tidkrevende og dyrt å ikke få det riktig på første forsøk.
Ønsker du hjelp med aksjonærregisteroppgaven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Sammenlign priser fra ulike regnskapsbyrå på tjenestene du trenger
Gjør smarte regnskapsvalg